26.januar 2024 – Sjokkdatoen som overrumplet, lammet og rystet Anfield og alle som følger engelsk fotball. Langt de fleste supportere av Liverpool gikk i knestående, ute av stand til å se at klubben kunne bestå etter Klopp. Noen var utrøstelige i måneder etterpå og er det kanskje fremdeles! For Jürgen Klopp var på en måte selve symbolet på Liverpool. Han var Liverpool, og uerstattelig.
Vi følger i Liverpools fotspor i det som skjedde i tiden fra annonsert avgang til den faktiske dagen da Klopp hadde sin siste dag på Anfield som Liverpool manager. Dette er undertegnedes dagbok, om du vil!
Bildet: Forsiden av Liverpool Fanzine i papirutgave, utgitt mai/juni 2024. Artikkelen fra bladet er gjengitt her.
26.januar 2024 kom sjokkbeskjeden alle supportere av Liverpool Football Club ikke hadde forutsett skulle komme, hvert fall ikke før tidligst i 2026.
Jürgen Klopp ville forlate Liverpool etter inneværende sesong, 2 år før kontraktens utløp. Dette i en kunngjøring på Liverpools egen offisielle kanal, LFC TV, på formiddagen den 26.januar. Nyheten eksploderte og bare få timer etterpå visste hele verden det i form av store overskrifter i aviser og på nett. Supportere var lamslått, ikke bare fordi LFC mistet sin største stjerne, men fordi alle supportere var blitt oppriktig glad i Klopp og hans høyoktan personlighet og hans ærlige tilbakemeldinger. Det samme kan sies om mediene, de aller fleste omfavnet Klopp og hans bidrag i Liverpool og Premier League etter sine ni år med integritet og karismatisk suksess på Anfield.
At Klopp ønsket å forlate Liverpool begrunnet han med stor personlig slitasje og redselen for å gå tom for energi. Klopp ønsket også å gi klubben klarhet i situasjonen så tidlig som mulig for å skape forutsetninger for et ryddig trenerbytte.
– “Det handler om at jeg, hvordan skal jeg si det, går tom for energi. Jeg har ikke noen problemer nå, åpenbart, men jeg vet at jeg ikke kan gjøre denne jobben igjen og igjen og igjen” sa han i kunngjøringen.
I det lå en referanse til hans 24-årige managerkarriere i både Mainz, Borussia Dortmund og Liverpool, ikke bare med en høyoktan trenerutfoldelse og væremåte men også ved å vinne trofeer med konstant mindre ressurser enn konkurrentene. For eksempel i hans fem siste år i Liverpool har 9 andre Premier League klubber hatt større pengebruk. Klopp begrunnet også hvor vanskelig det hadde vært å ta avgjørelsen.
– “Jeg elsker absolutt alt ved denne klubben, jeg elsker alt ved byen, jeg elsker alt ved supporterne våre, jeg elsker laget, jeg elsker staben. Jeg elsker alt. Men at jeg likevel tar denne avgjørelsen, viser at jeg er overbevist om at det er det jeg må gjøre” sa han.
Alle støtter nok Klopp i dette verdivalget i eget liv, uansett tristheten i det. Støtteapparatet ga seg også; Lijnders Matos og Krawietz, m.fl.
FSG og Klopps nærmeste var allerede blitt orientert året før, i november 2023, om hans beslutning om å fratre som manager i Liverpool FC etter sesongslutt, og på tidspunktet Klopp annonserte sin avgang var Liverpool FC klar for finalen i Ligacupen og var videre i FA-cupen og videre fra sluttspillet i Europa League og ledet også Premier League med hele 5 poeng og hadde dermed koll på en mulig kvadruppel.
Klopp visste nok at hans overraskende kunngjøring kunne sette alt i et vakum som påvirket både lag og videre progress, eller motsatt gi et boost for alle om å gi alt for Klopps siste måneder.
Søndag 28.januar, to dager etter kunngjøringen, spilte Liverpool hjemmekamp mot Norwich i FA-cupens fjerde runde der de vant overbevisende 5-2 med ekte Klopp-fotball. Norwich, med Klopps forlover David Wagner som sjef, ble regelrett rundspilt til tross for sine to scoringer, som Wagner nesten virket litt lei seg for på Klopps vegne. Wagner var også en av Klopps nærmeste som hadde visst om hans avgjørelse siden november.
Den 31 januar, 3 dager etter Norwich-kampen og mens folk fremdeles var i sjokk, møtte Liverpool Chelsea på Anfield i Premier League. Liverpool vant 4-1 etter noe av den beste gegenpressing- og propagandafotball som Anfield har vært vitne til. Som en venn bemerket, de 20 første minuttene av kampen var noe av det beste han noensinne hadde sett med Liverpool. Siste 70 minutter var omtrent like god, tross mål imot. Alt stemte, og vi hadde marginene.
Da Klopp kom i 2015 snakket han om at han ønsket å forlate klubben i fremtiden på et bedre sted enn da han kom. Sjelden har et sånt ønske blitt til virkelighet. Vi har en ung tropp med strategiske seniorer, fremadstormede unggutter inkl Conor Bradley som hadde vært Liverpools beste siste to kamper og spilt utenomjordisk fotball og holdt selveste Trent på benken.
Klopp har, på alle parametre, levert på både forventet og egne lovnader. Han vil inngå som en av klubbens aller beste managere gjennom tidende. Han har ledet Premier Leagues beste fotballag med den beste fotballen. Man City har ofte vunnet foran LFC, riktignok, men transferbudsjettet har vunnet da, ikke fotballen.
Shankly og Dalglish fratredde på samme måte som Klopp, helt ut av det blå, bare under andre omstendigheter, selvfølgelig. Undertegnede kan ikke påstå å huske alle detaljer i dramatikken rundt Shanklys avgang i 1974, men Dalglishs avgang både huskes og smerter fremdeles! Det blir et slags Déjà Vu!
Etter Shankly fikk vi Paisley, som fortsatt er mestvinnende manager i klubben, men etter Dalglish fikk vi Souness som ikke lyktes, og alle etter han fikk heller ikke den ønskede suksessen. Etter Dalglishs siste ligagull i 1990 måtte vi vente i 30 år på ligatittelen før den kom i 2020, med Klopp som manager.
Personligheten Klopp og måten han har vunnet titlene på har udødliggjort Klopps ettermæle på Anfield. Ryktebørsene var samtidig mye opptatt av Klopps etterfølger, der Xabi Alonso fra Bayer 04 var heteste tips.
En kommentar på internettet beskrev hele Klopp-avgangen ganske godt umiddelbart etter det ble kjent og fikk frem poenget;
“En virkelig respektabel fratreden til en forandring. Klopp kunne regjert videre på Anfield i flere år, om så på tre kvart maskin. Men mannen har altså en såpass unik integritet at han ikke har noen som helst intensjon om å styre Liverpool med mindre han kunne fortsette å gi 100% hver bidige dag for klubben.
Noe han allerede nå kjenner at han ikke har energinivået til for enda en ny sesong.”
“Den velfortjente legendestatusen til Klopp vil skinne ekstra godt ved at han gir seg på topp uten at noen som helst har stilt spørsmålstegn ved hans kompetanse, disposisjoner, resultater eller motivasjon. Når man først har kommet seg i en så unik posisjon som Klopp er det de aller færreste som vil legge inn håndkledet før man er i ferd med å miste garderoben, fansen eller klubbstyrets tillit (…)”
– @Barley
Etter den overbevisende Chelsea-kampen ventet en mye større lakkmustest, nemlig Arsenal på Highbury. Der ble Liverpool overlistet og tapte 3-1, mye pga en ekstremt dårlig dag. Sist vi hadde møtt Arsenal på deres hjemmebane var 7.januar 2024 i FA-cupens 3.runde, og vi vant riktignok 0-2 den gang, men også da var Arsenal nesten bedre enn Pool! Akkurat dét skremte litt! Men kanskje var det på grunn av dødsfallet til Conor Bradleys far like etter kampen mot Chelsea at vi tapte mot Arsenal nå. Sørgelig som det var. Men heldigvis fikk han se sønnen være bestemann i sine to siste kamper han overvar før han døde.
Ryktebørsene var samtidig mye opptatt av Klopps etterfølger, der Xabi Alonso fra Bayer 04 var heteste tips. Alonso var en tidligere spiller for Liverpool, med trenersuksess fra Spania og nå i Tyskland med Bayer 04 Leverkusen. Like mye var tilskuerkapasiten på Anfield et tema, der det fortsatt ikke var åpnet for et fulltallig Anfield Road End publikum, men likevel ble det publikumsrekord mot Burnley i kampen etter Arsenal med 59,896 tilskuere og der Liverpool vant 3-1, ikke helt ovebevisende, men seier ble det.
Det ble også oppskriftsmessig seier mot Brentford, med Bradley tilbake, men med en alvorlig forverret skadesituasjon for troppen, før Luton gjestet Anfield den 21.februar. Etter en svak første omgang av et reservepreget Liverpool og der Luton ledet 0-1, var det et forvandlet LFC i andre omgang som feide over Luton og vant 4-1 til slutt. Hele omgangen var Heavy Metal fotball på beste Klopp-vis og Klopp selv sammenlignet omgangen med den berømte seieren mot Barcelona i mesterligaens semifinale i 2019 der Liverpool vant 4-0 og vant hele mesterligaen til slutt. Den gang var også Liverpool skadeplaget, om ikke riktig så ille som nå.
Betting ryktene om hvem som var hetest som ny manager befestet seg, og i tillegg til Alonso var Brighton-manager Roberto De Zerbi og Sporting Lisboa-sjef Ruben Amorim topp tre tips. Samtidig gikk den nye Man United-medeieren Sir Jim Ratcliffe ut med en kontrovesiell uttalelse om den gode stabiliteten til Liverpool som en målestokk for United. Utd-fansen var rasende, selv om det var kalde fakta. Lite ble skrevet i norske medier om det.
Så var det duket for ligacupfinalen på Wembley den 25.februar, mot Chelsea. Skadekrisen medførte at Liverpool stilte med en redusert startellever og tilnærmet kun akademi-spillere som innbyttere. Ni U22-spillere var i troppen totalt.
Det ble ikke desto mer spennende og en ellevill kamp der kontroversielle offsidemål og stangskudd var godt representert, før kampen gikk til ekstraomganger og enda mer spinnnvill fotball der først og fremst Kelleher var helt avgjørende, men også innbyttene med akademispillere. Så, to minutter før fulltid i andre ekstraomgang på en corner, rager van Dijk høyest og blir matchvinner på elegant vis.
Liverpool vinner og blir ligacupmestere i Klopps siste sesong.
Kampen vil også huskes for den stygge stemplingen av Gravenberch, som måtte ut på båre, og der synderen Caicedo, slapp billig unna uten noen reaksjon fra dommeren. Klopp sa rett ut i et intervju etter kampen: (…) “dommeren holdt ikke nivået til denne kampen. Det var ikke engang frispark til Gravenberch?” (…)
Bare tre dager senere var det 5.runde kamp i FA-cupen mot Southampton der kidsa nok en gang skulle være avgjørende. For alvor. Kampen ble spilt på Anfield og Liverpool vant 3-0 etter debutmål av to unge akademispillere, Lewis Koumas, og to mål av Jayden Damms. Selv den litt uinteresserte TV-titter lot seg imponere av engasjement, karakteren og personligheten til disse svært unge fotballspillerene. Den yngste, Trey Nyoni debuterte og var bare 16 år.
Liverpool trakk ManU i runden etter, men først skulle liga- og Europa League kamper spilles, forhåpentligvis med en bedring på skadefronten.
Å være Liverpool-supporter og følge laget og se kampene denne sesongen er både euforisk og utmattende for kropp- og sinn. Likevel glir alltid spenning og fortvilelse over i en “evigvarende” rus av en lykkefølse til slutt. Alt ender godt.
Etter Southampton var det Nottingham i Premier League på Anfield. I en mye jevnspilt kamp så det ut til at det skulle bli poengdelig og avgitte poeng langt uti overtiden før en siste corner til Liverpool gav uttelling med en fabelaktig heading fra Nunez, hele 8-9 minutter på overtid!
Noen dager etter det igjen var det bortekamp i Europa Leauge mot Sparta Praha, tsjekkias beste klubblag de siste årene, i 1/8-delsfinalen. Et lekent Liverpool feide de av banen med 1-5 og beredde grunnen til en festaften på Anfield i returen. Conor Bradley scoret dessuten et fantastisk mål, bare at det var i feil mål.
Så kom søndagen alle hadde ventet i uker på, kampen mot Man City på Anfield i Premier League. Mange omtalte det som en seriefinale, men det var absurd så lenge det var så jevnt i toppen mellom Liverpool, Man City og Arsenal.
Liverpool hadde ledet ligaen siden nyttår før denne kampen men Arsenal hadde spilt dagen før så de var på toppen av tabellen med en kamp mer spilt enn City og Liverpool når vi skrev 10.mars 2024.
Et Anfield på sitt beste, og mest brutale sett fra en motstanders synspunkt, laget en fantastisk stemning fra start til slutt selv om City innledningsvis åpnet best og fikk 0-1 etter ca 20 minutter, men etter målet tok imidlertid Liverpool mer og mer over og omgangen ebbet ut som en noe jevnspilt affære men med en viss dominans fra Liverpool. Da andre omgang startet var det et heltent Liverpool som tok tak i kampen fra start og etter bare fem minutter måtte Ederson ta en sklitakling på Nunez innafor 16-meteren og det ble straffe Mac Allister setter straffen, 1-1. Resten av omgangen rundspilte Liverpool Man City etter alle kunstens regler, men flere mål ble det ikke, utrolig nok, med sjanser begge veier, riktignok.
Dette var en av de klart beste omgangene av LFC under Klopp. Skuddstatistikk på 19-10, og xG 2,82 mot Citys 1,50 sier alt. Guardiola klarte ikke skjule hvor ydmyket han var i intervjuer etter 1-1 kampen.
Kampen mot City viste hvor utrolig høyt toppnivå Liverpool har inne, selv med halve første-ellveren ute med skade enda.
Alisson, Konate, Matip, Trent, Thiago, Curtis Jones, Gravenberch, Bajcetic og Diego Jota var alle utilgjengelige foran City-kampen, men skadesituasjonen begynte likevel å lysne med først og fremst Salah tilbake! Klopp`s Kids har likevel imponert langt over forventning i denne skadesesongen og utjevnet det.
Uavgjort resultatet mot City markerte også slutten på det lange rivaleriet mellom Klopp og Guardiola i engelsk ligafotball sammenheng. I dette interne rivaleriet vant Klopp 8-7, men også hvis en regner hele trenerkarrierene mellom de to vinner Klopp med 12-11. Klopp har alltid vært i klubber med mindre ressurser tilgjengelig enn Guardiola, så det er imponerende.
Om det var den gode kampen mot City som var avgjørende vites ikke, men påfølgende tirsdag kunne Liverpool annonsere at Michael Edwards hadde takket ja til en retur til klubben som administrerende fotballdirektør, klubben han forlot i 2022 etter 10 år, men da som sportsdirektør. Edwards ville etterfølge Mike Gordon som den daglige beslutningstakeren i alle fotballsaker i Liverpool, og dermed være FSGs mann i klubben. Akkurat det kan være positivt, men fremdeles stod Liverpool uten ren sportsdirektør etter Jörg Schmadtkes vikariat noen måneder.
Edwards kunngjorde i sitt første intervju at Liverpool skulle bli en en multiklubb modell slik Chelsea og Manchester City ble driftet, og akkurat det var ikke like oppløftende å høre. Om det opprinnelig var FSGs plan eller utfordringen Edwards ønsket seg for å returnere, vites ikke sikkert.
Det som imidlertid forsterkes er bildet av at Jürgen Klopp har vært den ubestridte høvdingen i Liverpool Football Club i hele hans karriere i klubbens fotballsaker. Nå som han blir borte ser andre sin plass til større påvirkning igjen!
Returkampen i Europa League mot Sparta Praha på Anfield fulgte få dager senere. Det ble akkurat den festaftenen alle hadde sett for seg på forhånd med en solid 6-1 seier. Sparta oppfattet ikke hva som traff dem og det stod 4-0 allerede etter snaue kvarteret. Resten av kampen ble kun en kontrolletappe av Liverpool.
Personen som var fotballenglands mest tilbaketrukne og reserverte samt minst fotograferte ble over natten englands mest tilgjengelige, fotograferte- og omtalte. Edwards godtok plutselig alle intervjuer og kameraer og selv om tingenes tilstand med Edwards og Liverpool hadde fungert godt under hans forrige periode som sportsdirektør, ble han nå geniforklart som hjernen bak Liverpools og Klopps suksess. Det er å bortforklare Klopps betydning for klubben. Ingenting vil riktignok gi noe fasitsvar før vi starter på tiden etter Klopp, men en ting er sikkert;
Jürgen Klopp er den eneste grunnen til Liverpools posisjon i dag!
Det gikk mot landslagsopphold men først var det kvartfinale i FA-cupen mot ManU på Old Trafford, søndag 17.mars 2024.
Liverpool har denne sesongen hatt store mobilitetsproblemer i starten av de fleste kampene, så også i denne. Når det sagt var det et opptrekt United som åpnet forrykende og som sannsynligvis spilte sin beste kamp for sesongen, og kanskje på mange, mange år, også.
FA-cupen var den eneste turneringen de hadde igjen som kunne gi trofé og var slik en ekstra motivasjon for Manu.
Etter at United hadde tatt ledelsen tidlig i første omgang begynte også Liverpool å spille fotball etter 20 minutter og scoret da også to raske helt på tampen, dermed gikk det til pause med 1-2 ledelse til LFC.
Andre omgang ble fartsfylt med sjanser og mål begge veier, der Liverpool var klart best, jevnt over. Men etter full tid stod det bare 2-2 og det gikk til ekstraomganger. Elliott scoret i siste minutt i første ekstraomgang, og igjen ble det pause med ledelse til Liverpool 2-3. Ledelsen varte til 3 minutter før siste ekstraomgang var sluttspilt, så utlignet manu til 3-3. Det var så godt som klart for straffespark konkuranse, men 1 minutt på overtid av siste ekstraomgang kontret United, etter en dårlig utnyttet corner for Liverpool, og det sure 4-3 målet var et faktum, dermed vant manu og gikk videre til semien.
Dette var kanskje den verste måten å tape en kamp på, så skuffelsen var stor både hos Klopp, spillere og supportere. Men alle oppturer har små nedturer…
Uken som fulgte bød på Legends kamp på Anfield, med Svennis som hovedleder. Liverpool vant 4-2 over et Ajax der famlede stjerner underholdte oss med noen gamle finter og sakte-fotball. Grei underholdning i landslagpausen, men ikke mer enn det.
Mer interessant var utnevnelsen i forkant av kampen, av Liverpools sportsdirektør, og det ble som mange hadde forutsett og skrevet om, nemlig Richard Hughes, som få uker før hadde sagt opp sin stilling i Bournemouth. Hughes var blitt personlig venn med Michael Edwards da de tidligere hadde jobbet sammen. Hughes skulle starte arbeidet 1.juni. Det var også klart at Bournmouthspeider Mark Burchill skulle følge han til LFC.
I påsken kom det en uttalelse fra Xabi Alonso som skuffet mange; – “Jeg har hatt den følelsen, at dette er det riktige stedet for min videre utvikling. Jobben min er ikke ferdig her”, sa han om sin stilling i Bayer Leverkusen på pressekonferansen. Dermed seilte et nytt navn inn på topp tre bettinglisten over mulige kandidater, Julian Nagelsmann, Tysklands landslagsjef og tidligere Bayern Munchen manager.
Kampen mot Brighton 1. påskedag kom endelig etter 14 dagers landslagpause. At det i tilleg var De Zerbi som ledet Brighton fikk ekstra oppmerksomhet pga hans kobling mot managerjobben på Anfield. Dessuten hadde Brigton ikke tapt på over fire år på Anfield, og Klopp hadde aldri vunnet mot De Zerbi.
Roberto De Zerbi og Brighton sendte en kalddusj nedover ryggen på de røde da de scoret etter bare to minutter spilt, men heldigvis fikset Luis Diaz balanse i regnskapet etter halvtimen. Hjemmelaget, med god hjelp fra et fantastisk Anfield, fortsatte å dominere kampen etter pause og i det 65. minutt falt avgjørelsen da Salah fant nettmaskene, Liverpool kunne dermed inkassere en viktig 2-1 seier.
Ekstra hyggelig ble det etter at kampen mellom City og Arsenal litt senere på dagen endte målløst, i en sjansefattig kamp.
Liverpool toppet Premier League-tabellen med to poeng på Arsenal og tre på Man City med ni kamper igjen å spille.
Flere spillere ble også forventet tilbake fra skade om kort tid. Ting så lyst ut!
Tirsdag etter påske meldte FSG om enda en ny ansettelse som skulle forsterke det fotballmessige i Liverpool, nemlig Pedro Marques, Benficas tekniske direktør. Han ville imidlertid ansettes i Fenway Sports Group og ikke i Liverpool Football Club. The Athletic-journalist David Ornstein meldte om interessen til FSG for Marques allerede den 16. mars, først.
Torsdag 4.april var det kveldskamp mot Sheffield Utd på Anfield. Liverpool var overlegne i første omgang men det stod bare 1-0 til pause. Andre omgang startet med like stor dominans men etter snaue kvarteret kontret Sheffield og utlignet. Lenge bet Sheffield godt fra seg, trass sin jumbo tabellplassering, men i det 77.min fyrte Mac Allister av et prosjektil fra 17m (nestbeste etter Riise?) og LFC gikk opp til 2-1 før 3-1 kom i det 90.min.
Søndagen etter var det storkamp mot Manchester United på Old Trafford.
Motoppgjøret før jul hjemme på Anfield hadde endt med 0-0 trass i stor Liverpool dominans. FA-cup kampen før påsken (omtalt tidligere) var også en kamp der Liverpool dominerte kampen, men klarte å rote bort seieren til Man Utd i løpet av 4 uheldige sluttminutter.
De fleste trodde på forhånd at Liverpool skulle vinne dagens kamp, vi roter det ikke bort enda en gang. Spørsmålet var bare hvor stor seieren skulle bli!
Nesten fra start til slutt i 1 omgangen rundspilte Liverpool Man United, men det stod bare 0-1 til pause. Det kunne og burde vært mer. Liverpool virket å fortsatt ha grei kontroll i starten av den andre omgangen, men ut av intet etter fem minutters spill kom 1-1 etter en tversover fra Quansah som Fernadez snappet opp og satte i mål fra ca 40 meter! Kelleher var utmanøvrert siden spillets gang gjorde at han stod utenfor 16 meter.
Liverpool fortsatte å dominere etter rystelsen, men på nytt nesten ut av ingenting etter 67 minutter drar Mainoo seg fri og vender opp på hjørnet av 16-meteren og skrur ballen opp i krysset. Et fint mål var det, men at det stod 2-1 til United var surrealistisk etter spillet Liverpool leverte i denne kampen. En ellers lite klinisk Salah gjennom kampen gjorde 2-2 på slutten, på et straffespark i 84 minutt.
Vet ikke hva det er, men det virker nesten som Man Utd har inngått helt spesielle avtaler en viss plass bare for å kunne få et resultat mot LFC. Forrige sesong vant vi som kjent 7-0 hjemme og 0-5 borte.
Etter United kampen tok det noen dager å fordøye skuffelsen over to tapte poeng i tittelracet. For tredje gang denne sesongen endte det uten seier mot erkerivalene etter å ha vært det dominerende laget, der vi i denne kampen kunne ledet både 2-0, 3-0 og kanskje også 4-0 før pause.
Liverpool skapte til og med flere sjanser enn i 7-0-seieren forrige sesong! Det var også første gang siden oktober 2015 at Man United ikke fikk løsnet et skudd i en kamps første omgang. Den offisielle kampstatistikken viser galskapen:
Etter poengtapet var det nå Arsenal som var det ledende laget i tittelracet igjen, á poeng med Liverpool men med bedre målforskell på +9. City var halsende etter på tredje med ett poeng mindre. Fra tredje til fjerdeplassrte Tottenham igjen skilte det hele 10 poeng. Liverpool hadde heldigvis nå nesten alle spillere tilbake etter skade, så alt var ikke helsvart!
Torsdagen etter var det kamp igjen hjemme mot Atalanta i Europa Leagues første kvartfinale. Inngangen på kampen var preget av de økte billettprisene (for 2. året på rad med 2%) på Anfield neste sesong. Dette medførte at ingen flagg eller bannere ville være synlige på The Kop under kampen. Klubben hadde fryst billettprisene siste seks sesongene før, så dette var kankje i overkant strengt! Men i bunn handlet det vel om at supportergruppene var mest skuffet over mangelen på kommunikasjon fra klubben, da de ikke var blitt rådført med avgjørelsen(e).
Kampen, sagt først som sist, var en av de dårligste forestillinger Klopps Liverpool har prestert, og det att på til på Anfield. Etter første omgang ledet Atalanta 0-1, etter en negativ sjansestatistikk for de røde. Atalanta spilte som Liverpool, og vant de fleste dueller mot et tregt Liverpool lag. Andre omgang var verre, selv om bytter i pausen fra Klopp gav et lite håp, før 0-2 var et faktum. Men det skulle bli enda verre, 0-3 kom i det 83 minutt!
Å skylde på faktorer blir meningsløst. Pasningsspill, presspill, tilstedeværelsen, ja alt var fraværende!
Tunge stunder etter kampene mot Man Utd og Atalanta fulgte, men som startet allerede mot Man Utd i FA-Cupen med sjansesløseriet som utspilte seg. Det hadde vært litt mye stang ut for Pool de siste kampene, i hvert fall mot Sheffield og Man United, Atalanta hadde vært bare bedre, mye bedre, i den kampen!
Atalanta vant også i 2020 på Anfield, da i Champions League med 0-2, og tapte riktignok 0-5 på hjemebane, men man måtte være optimist hvis man trodde dette skulle gjenta seg i returen. Eller? Pool har selvfølgelig en rik historie med å komme tilbake etter slike oppgjør.
Dagen etter Atalanta-fadesen meldte Liverpool FC om at testperioden siden 2020/21-sesongen med sikre ståplasser, såkalte “rail seats”, på The Kop hadde vært vellykket. Fra og med 2024/2025 sesongen ble det kun ståplasser der. Også Anfield Road End fikk slike plasser, om enn kun på nedre seksjon.
Neste kamp var hjemmekamp mot Crystal Palace, søndag 14.april i Premier League. Med kun 7 kamper igjen av sesongen hadde Liverpool lite og ingenting å gå på.
Kampen på Anfield startet jevnspilt med et aggresivt Palace som jaget på hver ball. Man kunne likevel nesten ikke tro hva man så, da Palace i det 14 minutt på et av sine giftige angrep satte ballen i mål. Enda en gang havnet Liverpool under først.
Markering og forsvarsspill var av det shaky slaget og 0-1 var faktum. Det kunne endog blitt verre bare et par minutter senere da van Dijk som bakerste mann sklir på velkjent Gerrard-vis, og Palace har fri bane mot mål og chipper ballen elegant over en utrusende Alisson mot det tomme målet. Heldigvis gjør Robertson et returløp selv Usain Bolt hadde misunt han og avverget scoring på målstreken, om ikke litt over! Resten av første omgang var Palace det førende laget med de farligste sjansene, rett og slett.
I andre omgang var Liverpool noe bedre med både treff i tverrligger og mange andre gode sjanser, men samtidig var Palace gode på kontringer. Alt i alt var det en ny “flause” av Liverpool der både spillere og Klopp selv i forkant hadde gått ut med lovnader om å reise kjerringa etter noen svake prestasjoner, spesielt mot Atalanta.
Slik ble det ikke, det ble nytt tap. Hva nå? Skulle alt rakne? På slutten av sesongen?
For bare en drøy uke siden hadde det vært tabelltopp for Liverpool i Premier League, men var nå på en tredjeplass. Heldigvis gikk Arsenal også på et hjemmetap for Aston Villa senere på dagen med 0-2, men City vant sin og var dermed i førersetet.
Liverpool var laget som skapte desidert flest sjanser i Premier League, men det gikk på bekostning av det defensive, ikke minst ved at de slapp inn mål først og da måtte jage kampene. At de bare hadde klart clean sheets to ganger etter nyttår understreket problemet. De har riktignok klart å vinne 27 poeng etter å ha ligget under, men kan ikke forvente slike comebacks hver gang det skjer.
Et par dager etter ble det kjent at David Woodfine, som tidligere hadde vært i LFC i ni år frem til ifjor, hadde blitt hentet inn som assisterende sportsdirektør under Richard Hughes.
Kampene kommer tett når lag kjemper på flere fronter, så Palace kampen måtte bare glemmes og fokus på Atalanta måtte fininntilles torsdagen etter.
“Hvis vi feiler, la oss gjøre det på den vakreste måten som mulig” sa Klopp på pressekonferansen dagen før kampen, som han også sa i 2019 før kampen mot Barcelona da de også lå 3-0 under før returen på Anfield (og vant 4-0). Miraklet på Anfield.
Det startet bra mot Atalanta med ledelse etter bare seks minutter på straffe. Resten av omgangen var Liverpool gjenkjennelig og tro mot sitt DNA, med flere sjanser som kunne gitt uttelling, men likevel var det noe unøyaktig pasningsspill som Atalanta klarte å bryte opp og kontre på.
I andre omgangen var det tilbake til gamle synder fra de siste kampene, uinspirert og dårlige løsninger i spill uten press. Istedet var det et velorganisert Atalanta som presset Pool til passivt spill på egen halvdel, og nektet de å komme gjennom.
Vi vant riktignok 1-0, men spesielt andre omgang var horribel dårlig sett i lys av viktigheten av kampen. At laget hadde en solid formdupp var hevet over enhver tvil.
Søndag 21.april, 3 dager etter Atalanta kampen, var det kamp igjen borte mot Fulham i Premier League.
Pool startet kampen best og tok ledelsen på et kanonfrispark fra 24 m. fra Trent i det 32 m. Fulham var farlig frempå et par ganger, men LFC styrte kampen unntatt siste fem min da Fulfam våknet og etter noe shaky forsvarsspill fra Pool utligner de ett minutt på overtid av omgangen.
I andreomgangen tok Liverpool føringen fra start til slutt, og 1-2 kom etter 7 min fra Gravenbech etter flott spill og 1-3 kom kvarteret før slutt ved Jota. Under store deler av kampen kunne man dessuten høre sangen til Luis Diaz bli sunget, og det av av begge lags supportere. Fine øyeblikk. (Sangen går etter melodien til Bella Ciao, kjent fra Papirhuset)
Ut av intet, dagen etter, ble det meldt at Ruben Amorim, som hadde vært toppkandidat til managerjobben i Liverpool hos bettingselskapene etter at Alonso hadde avklart sin rolle, ikke var så aktuell lenger. Øverst på bettinglisten var nå Arne Slot fra Feyenoord, foran Amorim.
Ikke enkelt å være Rød supporter…
Det ble også meldt fra Sport Business at Adidas hadde vunnet budrunden som ny draktleverandør til Liverpool fra 2025/26 sesongen i en femårsavtale frem til 2030. Adidas draktene med sine for lengst oppbrukte tre striper virker bare gammeldags (antwacky), men det får stå sin prøve. Det var uansett ikke offisiellt.
På kampdagen mot Everton på Goodison Park påfølgende onsdag kom det tidligere på dagen sterke signaler om at Slot var mannen Liverpool jaktet, og at prosessen var kommet langt med både samtaler og bud til Feyenoord som hadde blitt avslått.
Melissa Reddy, som tidligere har dekket Liverpool, laget også en sak for Sky Sport, om at Feyenoord ikke ville stå i veien for Slot dersom han ønsket å dra, men at budet måtte forbedres i forhold til de 8,7 mill pund LFC hadde tilbudt Feyenoord.
Så kom endelig kampen mot Everton på Goodison. Begge lag lå så godt som i hver sin ende av tabellen, men alle vet at slike lokalderbyer lever sine egne liv uavhengig av tabellposisjon.
Kampen åpnet forrykende og med Everton som det mest sultne laget. Det ble da også straffe til Everton etter bare fem minutter, men annulert av VAR etter en offside i forkant. Everton fortsatte å skape sjanser og hadde en kjempesjanse etter 17 min. før ballen lå i nettet bak Alisson etter 27 minutter, nesten på sedvanlig vis, og Everton ledet 1-0. Det var ikke ufortjent etter sjanser og spill, men så våknet LFC etter ca 30 min og hadde flere gode og store sjanser både til utligning og ledelse det siste kvarteret før pause.
Andre omgang startet bra for Liverpool og troen på at de ville snu dette virket åpenbar, men så etter bare 5-6 minutter går luften helt ut av Liverpool igjen og iniativet overlates til Everton.
The Toffees var tøffe i duellspillet og vant flere dødballer i farlig posisjon. Selv om Pool hadde mest ball og mange store sjanser var det Everton som var farligst på sine og etter 13 min lå ball nummer 2 bak Alisson etter en corner.
Liverpool tapte 2-0 og det var en enorm skuffelse hos Klopp, spillere og ikke minst supportere.
Tapet betydde at de, så godt som, var helt hektet av i titteljakten da Arsenal måtte avgi minst fire poeng på resterende kamper pga bedre målforskjell og City med sine to kamper til gode var bare 2 poeng bak Liverpool igjen.
Et aldri så lite antiklimaks utspilte seg for Liverpool. Etter å ha vært i flytsonen etter nyåret og gjennom hele vinteren der spørsmålet bare dreide seg om hvor mange titler det skulle bli -til tross for alle skadene -stod kun ligacuptrofeet igjen som et vagt minne over perioden. De hadde nå på slutten av sesongen fått en real formdupp, inkluderet Klopp, for han virket litt tom for energi, akkurat slik han resonnerte for i avskjedstalen på hvorfor han måtte gi seg og redselen for å gå tom kunne inntreffe hardt og plutselig.
Hvis det var slik at Klopp allerede var blitt litt tom for energi, var det ikke vanskelig å forstå hvorfor, siden han var den han var. Men det betydde samtidig at hans litt manglende energi og kampglød avspeilet seg direkte i laget også, noe som kan forklare den litt manglende innsatsviljen i noen av de siste kampene til laget.
Tv- og kommentatorer hadde de siste ukene forklart at Klopp var så sindig og rolig på benken på grunn av at han “trakk inn atmosfæren” i sine siste Premier League kamper. Høres ikke akkurat ut som noe Jürgen Klopp skulle ha behov for, nei.
De samme kommentatorene, til og med røde supportere også, mente at Liverpool hadde overprestert denne sesongen, og at de nå var på det nivået som både spill og tropp tilsa.
Det disse glemmer er at Pool til nå hadde underprestert sin xG med hele -3,87 siden nyttår (kun Everton med -9,54 var verre stilt), hadde truffet det sure metallet mer enn noen annen Premier League klubb denne sesongen og hatt mindre restitusjonstid og tidligstart mellom hver kamp av samtlige lag og alle skadene som hadde oppstått. Arsenal og Man City hadde styrt klar av alt dette.
Høres ikke ut som Liverpool da hadde overprestert når de egentlig har underprestert.
Det rare med media er at når bare én av “ekspertene” uttaler seg om noe så blir det en slags rettesnor for alle og som blir gjentatt så mange ganger at folk tror på det.
Det er heller ikke bare i angrep det har sviktet, selv om vi ikke lenger scorer mål, men svikten er over hele linjen og spesielt i forsvar. Kapteinen er ikke den rugende myndighetsspilleren han en gang var, kun sporadisk, og savnet av vår ultimate Sjef har vært gjeldende i mange kamper. Det samme kan sies om midtbanen, vi har gode spillere der men ingen stor Sjef. Siden nyttår har heller ikke Salah stått frem som Sjef i angrep heller, akkurat.
En siste synsing fra “ekspertene” var at Jürgen Klopp aldri skulle kunngjort sin avgang midt i sesongen og at laget ble preget av dét nå på slutten. Selvfølgelig var det det rette å gjøre, uansett tristheten i det. Pool hadde fremstått som mestere to måneder etter kunngjøringen, og nå plutselig ble de preget når gull og heder var i sikte og så nært? Tenk også for et kaos det hadde blitt hvis han hadde ventet til etter sesongen. Klopp “alene” har jo styrt LFC, så dét hadde blitt styr.
Tidlig- og bortekampen mot West Ham kom fort lørdag 27.april, men det meste handlet uansett om Arne Slot, den nye manageren som var på vei inn dørene på Anfield. 45-åringen ville ta med to trenere fra Feyenoord, assistent Sipke Hulshoff og prestasjonssjef Ruben Peeters. Selve offentliggjørelsen av Slot som manager var ikke kommet ennå, men det var utvilsomt klart at prosessen med å identifisere en ny manager nå var avsluttet.
Kampen mot The Hammers startet med mye ballinnehav for Pool, men lite ble skapt de første 8-10 minuttene. Men så våknet den røde kreavtiviten og mange sjanser kom på løpende bånd, inkl stolpetreff, og VAR-annulert straffe. West Ham var på ingen måte ufarlige på kontringer og dødball, og det beviste de 2-3 minutter før slutt, for så altfor ofte tidligere kom det mål i mot på corner slik at The Hammers kunne gå til pause med ledelse 1-0.
2 omgangen startet med et solid press fra Pool, og bare etter et par minutter gav det uttelling med scoring fra Robertson, 1-1. Liverpool fortsatte det intense presset og skapte flust av store sjanser, og 1-2 kom etter 20 min fra Gapko (evt selvmål). Bildet: Mac Allister brenner én av de 28 sjansene, 8 av dem på mål, i 2-2 kampen mot West Ham.
Det var nærmest bare spill mot ett mål og totaldominans, og så på en sjelden visitt fra West Ham etter drøye halvtimen kom 2-2, helt mot spillets gang.
I forkant av scoringen kunne vi observere Salah i en sur og grinete verbal kommunikasjon med Klopp på sidelinjen da han skulle byttes inn. Nunez, som også skulle byttes inn, måtte dytte Salah vekk for å roe situasjonen. Episoden fikk stor oppmerksomhet både under og etter kampen, men hva som ble sagt av Salah ble ikke kjent, eller hva Klopp sa i forkant som fikk Salah til å fyre seg seg opp, eventuelt.
Kampen fortsatte med sjanser for de Røde, blant annet traff Elliott tverrliggeren etpar minutter før full tid, men kampen ebbet ut etter 5-6 minutters overtid med 2-2.
Episoden mellom Klopp og Salah under kampen mot West Ham var definitivt ikke slikt man ønsket å se i avslutningen på æraen med Jürgen Klopp. Ta med den formidable formduppen til laget de siste ukene, så seilet dette opp til den verst tenkelige avslutningen man kunne tenke seg, og ikke den romantiskrøde med et potensielt ligagull og parade i Liverpool som det hadde ligget an til i lang tid.
Salah-episoden vil også ganske så sikkert bli en aldri så liten skamplett i den historiske bevisstheten til evig tid, som en slags negativ følgehale på avslutningen av alle de fantastiske Klopp-årene.
Det er lenge siden magien til Salah ble borte og verdien av det han bidrar med er ordinært, derfor bør han selges for det man kan få nå. Motsatt snakkes det mye om hva Salah bidrar med av f.eks målpoeng og det ene og andre, men det er ikke alltid pga godt spill og presisjon han får dette. Mange målinvolveringer er faktisk fra dårlige ballberøringer og tilfeldigheter. Så vil mange argumentere for at Salah er toppscorer for Liverpool med 17 mål denne sesongen (etter kampen mot West Ham) og er uunværlig pga dette.
Men, av de 17 målene er hele fem på straffe. Og av de fem som ligger foran Salah på toppscorerlisten har f.eks West Hams Ollie Watkins 19 mål, og ingen på straffer. Og, hvis straffemålene fra Salah tas bort har han bare 12, like mange som New Zealanderen Chris Wood fra Nottingham Forest, eller ett mer enn Nunez og 2 mer enn Jota som heller ikke har straffemål men langt færre kamper!
Helt siden Salah fikk ny kontrakt i juli 2022 har han vært ordinær, og Pool har uten tvil vært mest optimal når han har vært utilgjengelig i kamper. Pools klart beste prestasjon de siste fem månedene kom mot Chelsea dette året – Pools beste prestasjon de siste fem årene kom mot Barcelona. Fellesnevner for begge;
Salah spilte ingen av kampene!
Situasjonen mot Midtjylland i 2020, der han ble sint for ikke å bli utnevnt til kaptein, viste også primadonna nykker. Disrespekt mot manager og klubb kan aldri tolereres, derfor bør Salah takkes for sitt bidrag i klubben nå og la resten av spillerene finne sin egen sameksistens uten en tvunget medspiller hvis navn er blitt for stort til å betviles for sitt bidrag!
I dagene før kampen mot Tottenham ble den nye drakten for neste sesong offentliggjort. Selve promo videoen var full av henvisninger til Italia med espresso, italienske designklær, scooter, marmorsøyler, klassisk musikk og italiensk gelato️ siden drakten var ment å henspeile på europacup seieren i Roma 1984, og draktsettet fra 1983/84 sesongen.
Etter en hel ukes hvile, til en forandring, startet hjemmekampen mot Spurs søndag 5.mai i det som også var Klopps nest siste kamp på Anfield. Klopp og laget følte nok litt på presset av å levere for å rette opp litt av inntrykket fra de siste kampene, men de første minuttene av kampen ga bange anelser da spurs trillet uvanlig mye ball og var effektive i bevegelser. Men LFC viste fort aggrivisetet og etter 7 min smalt det i tverrliggern fra Salah med påfølgende store sjanser og et nytt stolpetreff bare minutter etterpå. Spurs hadde også spill og sjanser, men Pool virket bare hvassere og etter 15 min lå den i nettet, signert Salah. En veldig påslått Salah ville ganske sikkert motbevise skeptikerne som antok at hans tid i klubben var over, spesielt etter det famøse opptrinnet mot Klopp.
Et energisk og lekent Liverpool fortsatte å overbevise og skapte sjanse på sjanse og dominerte alle faser av spillet selv om Spurs fortsatt hadde noe ballinnehav. I det nestsiste minuttet av omgangen var det playstation fotball og 2-0 ved Robbo og Pool kunne hylles av banen til pause av et like energisk Kop – med flagg og bannere.
Liverpool åpnet andre omgang forykende og utspilte Spurs med lekre detaljer og etter bare 5 min stod det 3-0 ved Gakpo. Elliott, som var kampens store spiller, la på til 4-0 snaue 10 min etterpå med en fantastisk suser fra 17 meter i krysset. Tottenham tok etterhvert grep og gjorde et trippelbytte og Liverpool svarte med et dobbeltbytte. Etter snaue halvtimen av andre omgang klarte Spurs å redusere litt mot spillets gang selv om de kom mer og mer inn i kampen. Klopp gjorde nok et dobbeltbytte og mens spillerne fant sine posisjoner reduserte Spurs på nytt bare minutter senere og med kvarteret igjen å spille.
Mange fryktet det verste men Pool skjønte alvoret og giret opp etter en liten svak periode. Sjanser begge veier gjorde avslutningen spennende men Pool beholdt “kontrollen” ut omgangen og vant 4-2.
Etter den overbevisende kampen mot Tottenham antok de fleste at Salah var bankers også neste sesong. Det gjenstår å se. Salah var riktignok god det første kvarteret da han også scoret, men etter å ha fått sin scoring og statement bekreftet var det en tammere og mer ukonsentrert utgave av Salah vi så igjen. Han var ikke dårlig men heller ikke veldig god. Middels eller middelmådig er dekkende. Hans 200% sjanse 10 min før slutt er betegnende, da ballen kommer på sølvfat gjennom Tottenhams forsvar og han bommer på ballen fra 2 meters hold!
Hans tanker er bare ikke sentrert rundt spillet lenger, han er ukonsentrert og unøyaktig i 85% av kampene han spiller og er kun fokusert når hans eget ego skal tilfredsstilles. Salah har også langt færre berøringer inne i motstanderboksen enn noen gang før, ref Skysport. Arne Slot har litt av en oppgave med å få han nullstilt hvis han skulle bli med videre.
Med kun Premier League å konsentrere seg om i avslutningen av sesongen, var det nye 8 dagers hvile frem til nest siste kamp for sesongen, borte mot fjerdeplasserte Aston Villa mandag 13.mai.
I helgen før kampen kom det nyheter om at Michael Edwards hadde forsterket det fotballfaglige i FSG ved å hente inn den tidligere sportsdirektøren i Liverpool, Julian Ward, som sa opp etter bare én sesong.
Ward skulle fungere som teknisk direktør i FSG med ansvar for spillerutvikling i FSG sin fotball-avdeling som innbefattet Liverpool men snart skulle utvides til minst én eller flere fotballklubber.
I tillegg ble også Benficas tekniske direktør Pedro Marques hentet inn som direktør for utvikling, også det i FSG. Liverpool, som en del av hele multiklubbprosjektet til FSG, ville dermed se slik ut i sitt ledelsesapparat:
Fotballdirektør Michael Edwards
Teknisk direktør Julian Ward
Direktør for fotballutvikling Pedro Marques
Sportsdirektør Richard Hughes (Ass. David Woodfine)
Manager Arne Slot (Ass. Sipke Hulshoff)
Det var i overkant mange direktører som skulle til for å erstatte én fotballfaglig manager i Jürgen Klopp, men forhåpentligvis riktig for rekrutteringen av nye spillere, i det minste! Til Liverpool! For det var i realiteten FSG som ble styrket mest.
Mandagskampen mot Aston Villa startet oppskriftsmessig med Pool-press fra første spark og etter bare 2 min sender Elliott et hardt innlegg langs dødlinjen mot mål som via en Villa spiller går rett på Martinez som klarer å fomle den i eget mål. 0-1.
Pool fører kampen de første 8-9 min før Villa spiller seg inn i kampen og etter et vakkert angrep i det 11 min kom Villa ned til dødlinjen og la en 45 ut til Tielemans som sender en suser fra 15 m i mål. 1-1. Etter 23 min scorer Gapko og VAR måtte sjekke den i 5 min før den ble endelig godkjent. 1-2. Etter 35 min fikk Villa en kjempesjanse da hele 2 spillere bommet på ballen for åpent mål. En noe komisk situasjon. Hele omgangen gikk forøvrig fra mål til mål i et heseblesende tempo med mange sjanser til begge lag.
Andre omgang startet like heseblesende som den første og etter bare 2 minutter introduserer Quansah sine nye sprettsko da han etter et lekkert slått frispark av Elliott går høyest opp av alle og stanger inn sitt debutmål i Premier League. Vakkert, og 1-3. Bare minutter etterpå var Villa farlig frempå, det samme med Pool, men begge situasjonene endte i VAR annulerte mål.
Dette var en kamp med full pupp begge veier og begge lags keepere hadde flere kjempredninger. Men 6 min før slutt gjør MacAllister en ukonsentrert touch og Villa snapper den og sendte en suser rett i mål, 2-3. Et Pool i ubalanse finner ikke ut av Villas aggresivitet og på et halvfarlig angrep utligner de til 3-3 bare minutter etterpå der et fremspill mot mål treffer en Villa-spiller i låret/hoften og endrer retning og utmanøvrerer Alisson.
Begge lag hadde flere sjanser på slutten av omgangen, men etter 10 min VAR-overtid ble det avblåst og kampen endte 3-3. Puh! For en forvirrende, kaotisk kamp, fylt med annullerte mål og VAR-sjekker dette var.
Under Unai Emerys ledelse hadde Villa virkelig bygget et topplag av stjernespillere som Tyrone Mings, Youri Tielemans, Ollie Watkins, Lucas Digne, Calum Chambers, Zaniolo og Diaby. Ikke minst Duran som satte Villas 2 siste mål i denne kampen.
Det er absolutt ikke tilfeldig at de ligger på Champions League plass i ligaen foran Tottenham, og slik sett hadde Villa også mer å spille for enn Pool som hadde sikret tredjeplassen. Villa-supporter Tom Hanks fikk full valuta på tribunen, uansett.
Onsdagen etter Villa-kampen kom det et spenstig forslag fra Wolverhamptons ledelse om å skrote VAR i Premier League, allerede fra kommende sesong. Forslaget skulle opp til avstemning den 6. juni 24. For alle motstandere av VAR ble det godt mottatt, men mediene mente det ikke lot seg gjennomføre! Senere meldte de samme mediene at det var gjennomført en undersøkelse blant halvparten av klubbene i Premier League der samtlige var imot forslaget! Klubbene som deltok i denne undersøkelsen ønsket anonymitet!
Hvordan tilnærmingen til undersøkelsen var gjort ble ikke opplyst, og selvfølgelig heller ikke utvelgelsen om hvilke klubber de henvendte seg til.
I Norge hadde vi samme avsteming om VAR på alle respektive klubbers årsmøter i år, og tilhengerne av VAR vant knepent. Men alle norske mediers undersøkelser helt opp mot avstemningen viste omtrent like stort flertall imot VAR, som for. Hvordan det da var, tilsynelatende, såpass mye større flertall for VAR i England, der kontovers etter kontrovers hadde skapt overskrifter, var rart.
VAR er absolutt ikke et hjertebarn for Liverpool-supportere, heller.
På grunn av VAR har Liverpool i 23/24 sesongen mistet verdifulle poeng, f.eks mot Tottenham og Arsenal før nyttår. To fatale episoder som fratok klubben verdifulle poeng der VAR klarte å overse det åpenbare som skjedde. PGMOL unnskyldte seg for begge episodene, men hva hjelper det?
Totalt sett er det langt flere episoder. Hadde bare disse to episodene pga VAR blitt stående som riktige avgjørlser hadde Pool hatt minst like mange poeng som Arsenal på dette tidspunktet, og sannsynligvis flere, også!
Jürgen Klopp i Liverpool hadde alltid vært en manager som talte spillets og spillernes sak i fotball ut i offentligheten, og Klopp selv uttalte på pressekonferansen foran siste kampen mot nettopp Wolves:
– “Jeg tror de stemmer om hvordan VAR blir anvendt fordi det er definitivt ikke riktig. Disse folka er ikke kapable til å bruke det riktig. VAR er ikke problemet. Jeg ville stemt for å skrote VAR på den måten det praktiseres i dag”, sa Klopp.
In Klopp We Trust.
Det var bare en liten del av det vi elsket ved Klopp, hans oppriktighet og kjærlighet til spillet fotball, at han anså spillet fremdeles som en slags mennesklig form for sjakk som han forsøkte å bevare kunsten av i sin grunnleggende form inkl hensynet til spillernes ve og vel under spillet.
En annen del av Klopps styrker var å være mennesket Jürgen Klopp. Hans vennelige og varme medmenneskelighet var som en autoritær aura som bare oppslukte alle uansett omgivelser han befant seg i.
Jürgen Klopp er rett og slett mannen og mennesket de fleste menn ønsker å være men aldri er i nærheten av å bli. Han kunne ledet nasjoner, vært general i uansett armé eller hatt en fremtredende rolle i privat sektor, og alle ville fulgt han dit han ledet dem. Men han var manager for en fotballklubb! Dog verdens beste fotballklubb.
Alle hans sportslige kvaliteter er også en hymne verdig som nødvendigvis må skrives over mange kapitler, men hans suksess med å tilføre fotball sin taktikk og fotballfilosofi taler for seg selv for hvilket fotballgeni Klopp er.
Dagen før Klopps avslutningkamp og hans tid på Anfield var over (huff), ble det klart at han for første gang hadde opprettet en Instagram-konto. Klopp var ikke en “sosiale medier-type”, som han sa, så like overraskende som han opprettet instaprofilen @kloppo fikk han hundretusenvis av følgere på få timer.
Ifølge Klopp ble kontoen oppretttet mye pga hans forhold til by og supportere som han ønsket å holde kontakten med, like mye som hans videohilsen som æret hans tid han fikk lov å være manager for en fantastisk klubb som Liverpool. Klopp ønsket aldri å ta æren for klubbens situasjon i dag kontra for bare knappe ni år siden. Det var han som var den som var takknemmelig, heller enn supporterene. Det var Jürgen Klopp i et nøtteskall å mene noe slikt. Blottet for egoistiske ideer og selvforherligende tanker om seg selv. Et ekstraordinert, vakkert menneske.
Han var i sannhet et stort menneske, Klopp. Ikke bare stort i Liverpool men i hele verden.
I løpet av Klopps regjeringstid på Anfield dyrket supportene ikke bare Liverpool men de dyrket Jürgen Klopp, også.
Så var dagen kommet, den siste dagen da Jürgen Klopp som manager stod på sidelinjen for Liverpool Football Club.
Motstanderlaget ble bare en notis i sammenhengen, men var mot tidligere nevnte Wolves, på Anfield søndag 19.mai 2024.
To kontroversielle dommere, i hvertfall sett med Klopp- og Liverpool øyne, skulle være med å dømme kampen, henholdsvis som hoveddommer og VAR-dommer, men ingen brydde seg verken om kamp eller dommere denne dagen, for det var dagen da den største profilen i Premier Leagues historie skulle takkes av så alt handlet bare om Klopp, formidlet av LFCTV og YouTube flere timer før kamp og i timer etterpå av LFCTV men også av Viaplay og Stokke!
John W. Henry og kone, Tom Werner og Anfields mest prominente gjester var der også, men ikke Michael Edwards og Julian Ward! De var ikke savnet, heller!
Et pyntet Anfield, blokkfargede tribuner, elleville supportere og badet i solskinn satte istedet den perfekte rammen.
Et Liverpool, fast bestemt på å vise seg fra sin beste side, tok kommandoen fra start akkompagnert av den mest følelsesladede You’ll Never Walk Alone og Klopp hyllest rungende utover Anfield. Bortsett fra noen ufarlige ballvinninger og små antydninger til kontraspill ble Wolves holdt som gisler de første 20 minuttene av kampen uten at sjansene som ble produsert medførte mål, og det var greit, for det var et gegenpress av beste kvalitet der Pool presset på for å få sin scoring.
Midtveis i omgangen kom en horribel stempling av Mac Allister som til slutt endte med rødt kort til Wolves’ Semedo etter en VAR sjekk og Wolves måtte fortsette med 10 mann. Etter et lengre spilleavbrudd og like etter rager nettopp Mac Allister høyest på et innlegg fra Elliott og stanger inn 1-0.
Bare 5 minutter etterpå, etter et løst skudd fra Salah som går via en Wolves spiller, er Quansah foran mål og får en tå på ballen som går i netttaket og i mål. Quansah er ikke bare blitt verdensklasse midtstopper, han er også blitt en ekte målsnik med sin offensive kvalitet. Scoring andre kamp på rad.
Resten av omgangen var nesten spill mot bare et mål, og etter 7-8 minutter tilleggstid kunne Pool gå til pasuse med 2-0.
Andre omgang var så vidt sparket i gang før Pool hadde ballen i nettet igjen, men ballen hadde vært utenfor dødlinjen i forkant så det ble ikke stående. Hele omgangen skulle bli bare en eneste lang sjarmøretappe med flere forspilte sjanser, stangskudd og fabelaktig godt spill mens kameraene fanget mye benken til Klopps Pool, og alle de emosjonelle menneskene på tribunen. Selv Bobbyene virket preget, det samme med kona til Klopp, Ulla.
Wolves nettet riktignok også på en sjelden visitt etter at Alisson hadde hatt en kjemperedning bare minuttet tidligere, men målet ble annulert for offside etter VAR sjekk. Liverpool kontrollerte kampen ut med allsang fra Anfield og sangen til Klopp “I’m so glad that Jurgen is a Red” det siste kvarteret og det ble 2-0, for anledningen et Liverpool i sin nye drakt for kommende sesong.
De store bannerene med “Danke Jurgen, you made the people happy” sa det meste.
Etter kampen stod den virkelige avskjeden for døren da Klopp ble takket av med tale, plaketter og miniatyrer av trofeene han har hentet i sin tid i klubben.
Klopp selv holdt en perfekt tale helt på sparket slik vi har hørt han hundrevis av ganger før, med humor og følelsesutspill, etter at støtteapparatet og avtroppende spillere hadde blitt takket av først. Ikke minst hans rørende og storsinnede øyeblikk da han midt under talen ba fans om å ta godt imot sin neste manager, Arne Slot, og like godt dro igang en av sine egne sanger og sang “Arne Slot, NA NA NA!”.
Troppen og spillere som sto æresvakt for anledningen smilte, lo og var glade for å hedre sin manager men var samtidig gråtekvalt og alvorstynget over stundens alvor i det hele, godt illustrert av Trents tårevåte øyne men også van Dijk og Alisson var beveget i avskjedsklemmene til Klopp. Klopps “fist punches” mot alle 4 sidene av Anfield dannet avslutningen til ellevill jubel og taktfast Klopp sang.
He delivered what he said. Danke, Jürgen.
