Liverpools historie – Del 4

Graeme Souness ble sparket som manager i 1994 og etterfulgt av Roy Evans til 1998, så  Roy Evans og Gerard Houllier der begge to fungerte som managere samtidig en liten periode og deretter kun Houllier på egenhånd etter at Roy Evans sa opp sin stilling pga dårlig samarbeidsklima med Houllier.

Gerard Houllier vant noe sølvtøy, blant annet en cup-trippel i 2000/01, men fikk mye kritikk for bla kjedelig fotball og forlot Liverpool etter gjensidig avtale i 2004.

Ny manager ble Rafael Benítez som året etter skrev seg inn i historiebøkene da Liverpool vant Mesterligaen i Istanbul.

2002 hadde startet med overskrifter i Liverpool by om at LFC så på alternativer for andre stadionalternativer. Anfield hadde “lite” utviklingspotenisiale som større stadion ble det sagt og en flørt ble ført gjennom media om et delt stadion med Everton FC, initiert av byrådet i Liverpool!

Det ble dårlig motatt.

LFC fikk likevel i 2006 hevd på å leie deler av Stanley Park i 1000 år for å bygge ett nytt “Anfield”. En prosess med oppkjøp av fraflyttede og ubrukte eiendommer rundt Anfield hadde imidlertid vært gjort av klubbben kontinuerlig over flere tiår, og eier David Moores intensiverte dessuten sin plan om å selge (motvillig) klubben som hadde vært i Moores-familien siden 50-tallet.

Hicks & Gillett overtok som nye eiere av klubben i februar 2007 med lån de belastet klubben med, begynte umiddelbart med store planer og lovnader for et nytt stadion i Stanley Park, men lite og ingenting skjedde, kun lovnader. Tidlig i 2008 fikk media rede på at Hicks (& Gillett) prøvde å erstatte daværende manager Rafael Benítez, populær pga sine finaler i Champions League og der én var vunnet, med Jurgen Klinsmann. Supporterunionen Spirit of Shankly i spissen krevde høylytt at Hicks & Gillett overlot eierskapet av klubben til Dubai International Capital som hadde vært nære på å bli eiere rett forut Hicks & Gillett i 2007.

Presset på upopulære Hicks & Gillett var stort etter bare drøye året som eiere og senere i 2008 ble det også intern personstrid mellom de to eierene og Gillett formidlet gjennom media at han ville selge sin andel av klubben til forhenværende interessenter Dubai International Capital.

Hicks på sin side hevdet han selv ville ta over hele kontrollen av LFC. De nye stadionplanene var helt lagt på is pga problemer med å finne finansieringsløsninger og hele økonomien til klubben som sådan var svært anstrengt.

Tautrekkingen mellom de to eierene kulminerte i en invitasjon fra Gillett til en delegasjon fra Dubai International Capital, inkludert direktør Samir Al-Ansari, om å være gjester i direktørboksen på Anfield for å overvære Liverpools semifinalekamp mot Chelsea (kampen der Riise scoret selvmål 4 min på overtid) i 2008, og som endte 1-1.

Men ingen handel kom ut av det.

I 2009 ble sønnen til Tom Hicks, som også var et styremedlem i Liverpool FC, anklaget for upassende e-post til en supporter der alt kom frem gjennom media, og måtte gå på grunn av dette i januar 2010. LFC-folk fikk dermed styreflertall i klubben igjen.

16.april 2010 annonserte Hicks & Gillett for første gang offisielt at klubben var for (tvangs)salg etter bare 3 år som eiere. Misligholdte låneforpliktelser til Royal Bank of Scotland (RBS) var en av årsakene, men også de sterke reaksjonene fra Liverpool, både fra by og supportere, som var ekstremt hørbare i negativ forstand. Manager Benitez, som ikke hadde noen god tone med Hicks & Gillett, fikk også sparken kort tid etter. Inn kom Roy Hodgson i slutten av juni 2010.

Utover høsten 2010 var media full av spekulasjoner over potenielle kjøpere av klubben, samtidig som eierskapet av LFC mye ble overtatt av rettsvesenet og RBS!

Den kinesiske forretningsmannen Kenny Huang hevdet i august 2010 at han hadde et ledende bud på klubben, som også var støttet av den kinesiske regjeringen. Like etter hevdet også den syriske forretningsmannen Yahya Kirdi å være involvert i et overtakelsesforslag av klubben på vegne av et konsortium av midtøsten-investorer, pluss en rekke andre mediaomtalte interessenter, inkl DIC og andre arabere.

Ingen av disse ble aktuell, da styret i LFC ikke godkjente budene. Etiske retningslinjer var én av grunnene. Og..heldigvis ble ikke LFC en arabereid klubb.

6.oktober 2010 kunngjorde styret i LFC at de hadde gått med på å selge klubben til New England Sports Ventures (NESV), selskapet som idag eier klubben, men under navnet Fenway Sports Group (FSG). Kjøpet ble ikke helt formelt før i 2011. I forkant hadde Royal Bank of Scotland, klubbens største kreditor, nektet Hicks & Gillett å endre styresammensetningen i LFC til deres fordel igjen, mye i et forsøk på å banke et salg ukritisk igjennom, bla. En rettssak anlagt av Hicks & Gillett mot banken og LFC, gav banken og LFC til slutt medhold på alle punkter. Hicks & Gillett tok også RBS til retten i USA, uten at det førte frem til seriøse konsekvenser. Saken ble avvist som helt ubegrunnet!

Uten å gå i detalj om upopulære manager Roy Hodgson, endte det med at han fikk sparken relativt fort av av NESV, i januar 2011, seks måneder etter ansettelsen.

Ikke siden “The Split” i 1892 hadde det vært mer uro på Anfield, og årene 2007 til 2010 vil for alltid fremstå som et eneste stort skrekkeksempel på hvor skummelt slike klubbovertakelser kan være.

Kenny Dalglish ble ansatt som manager tidlig i januar 2011 for å roe ned Anfield, mer om det på den neste siden.