Ryggraden i Liverpools suksess på 1960- 70- og 80-tallet var det berømte Boot Room. Shanklys ord til nye deltakere i Boot Room var alltid: It’s not how you arrive here, it’s how you leave. Hørt det ordtaket før, kanskje?
Bill Shanklys ankomst som manager i desember 1959 var katalysatoren som også etablerte en legendarisk rekke med Liverpool-trenere og managere de følgende 30-årene, alle utkommet fra klubbens hjerte, The Boot Room, episenteret for Liverpools totaldominans i engelsk fotball på 1970- og 80-tallet.
«We have a marvellous backroom team at Anfield who share the work-load wonderfully well. No club has a more able and closely-knit staff than ours. The Anfield boot-room has become legendary, and we have a full and frank exchange of views in there in a leisurely atmosphere every Sunday morning. It’s just like popping down to the local»
Slik ble Boot Room til på Anfield
Boot Room som et samlingssted ble til ved en tilfeldighet ved at Joe Fagan hjalp en kompis som hjelpetrener for et lokalt bedriftslag, Guinness Exports. Kompisen var den som drev bedriften Guinness Exports og som takk for hjelpen fikk han kassevis med Guiness som han lagret i støvelrommet på Anfield siden det ble for mye å lagre hjemme.
Etterhvert begynte herrene på Anfield å drikke av det, de som var i den indre krets til Shankly, tilgjengelig som det var, og Shankly ville etterhvert at dette skulle forbli et uformelt møtested for å legge planer, taktikk og utvikling. De berømte Anfield-biblene, notatbøkene der Paisley og Moran loggførte hver eneste detalj av treningsøvelser, skader, formasjoner og motstandssvakheter ble gjennomgått, studert og analysert.
The Boot Room som begrep var skapt, først i klubben og videre kjent langt utover dens relevans.
En av Shanklys ideer i Boot Room var å gi avkall på de hvite shortsene og stripete sokkene og heller etablere en helrød drakt fordi han følte at det fikk spillerne hans til å se mer formidable ut.
Da de brukte den for første gang, i en 3-0-seier mot Anderlecht i en europacupkamp, observerte han: ”Herregud, spillerne så ut som kjemper. Og vi spilte som kjemper”.
The Boot Room skulle bli Englands mest berømte støvelrom opp gjennom årene, både fryktet og høyst ønsket av alle motstandere. Det ble en ære å bli invitert dit, og alle fra Fergie, Bobby Charlton (Special guest) og Brian Clough har uttalt seg om Boot Room som en hellig gral. Spillere kunne også få en invitasjon, uansett lag, en anerkjennelse for dyktighet, og som alltid ble godtatt med ærefryktighet.
Tidligere Watford-eier Elton John, avslørte en gang på 1980-tallet etter en invitasjon at han følte seg mer nervøs for å besøke The Boot Room enn å spille en konsert foran 100 000 fans i Amerika.
The Boot Room var nervesenteret i Liverpool FC
Alt som foregikk i klubben ble diskutert der før noe annet sted. Alt. Spillere, lønn, ledelse, hvilke spillere de håpet å signere, hvem de ikke skulle signere, motstandere, taktikk, svakheter, osv. Alt ble forelagt der og beslutninger foretatt.
De som hadde vært der fra dag en, Bill Shankly, Bob Paisley, Joe Fagan, Ron Evans, Reuben Bennett og Tom Saunders var legender, mens nye ble inkludert som f.eks. Kenny Dalglish, selv om han var deltaker i det gamle Boot Room, også.
